Hei fra ei rimelig punga jente som sitter i morgenkåpa på Høvik, klokka er snart 12. Kroppen trenge ro og kvile no ette dette sirkuset. Det er som at det har gått hol på ballongen, all lufta har sige ut. Eg trur det er bra da, at ein brukar litt tid etter ein så heftig periode. Både kroppslig, og ikkje minst mentalt. I tillegg begynnar eg selvfølgelig å bli sjuk, det er jo bankers etter noke slikt.
Det var vore noken rare dagar. Mange har sikkert lest om stemmekatastrofen som skjedde under finalen på Melodi Grand Prix. Eg er i ferd med å legge alt dette bak meg, men at det var kjipt- det skal vere sikkert. Eg syns på ein måte det rart å bevege seg videre uten å egentlig vite korleis ting kunne blitt. Men det er nok no, dette får vi aldri svar på, og eg gjer meg sjølv ein tjeneste ved å legge lokk på det.
No er det fullt fokus framover, og eg gledar meg til å sleppe meir musikk! Melodi Grand Prix har vore fantastisk gøy, og eg har kosa meg verre. Denne gigascena med eit så stort og engasjert publikum- rimelig magisk for ein artist!
Det er sol ute, og eg vurderar å gå meg ein tur, men veit egentlig ikkje om eg orkar å bevege meg ut av slåbroken. Eg er tett i heile hovet, så kanskje eg rett og slett skal legge meg tilbake under dyna. Det får vere greit å ha noken sånne dagar av og til. Det kjem alltid ein ny dag med nye muligheter.
Takk til alle som har fulgt meg i denne perioden, som har engasjert seg og støtta meg. Evig takknemlig!
Foto: Agnete Brun for Dagbladet Magasinet