Ein liten oppdatering på tingenes tilstand. Eg er ganske så gravid no, ganske så tung og småforsynt. Eg hugsar fra forrige graviditet at det var ein lang rugeprosess, men at det var så drøyt- det minns eg ikkje.

Men det er ein grunn for alle desse dagane og månadane. Det må vere sånn. Så misforstå meg rett, eg følger notane etter punkt og prikke og er happy med det. Eg er nok berre ein rastlaus sjel som ikkje fort nok kan komme i mål. Det kribla i heile kroppen når eg tenker på at eg snart skal få ha han i armane mine.

Eg har ein del ubehag no. Ein rygg som ikkje er god, på godt norsk- it’s killing me! Eg har urolige bein på kveldane (spesielt rett før eg skal sove), har lyst å kutte dei av innimellom.
Halsbrann. Ekstremt ekkelt å gulpe seg gjennom dagane. Og så har eg voldsomt med kynnarar. For dei som lurer så er det sammentrekningar i livmora, den gjer seg klar for fødsel.
I det store og heile har eg sikkert ingenting å klage på, men eg klagar litt likevel. La oss kalle ein spade for ein spade- det er heftig å bære fram eit barn. Også er det jækla rått! Hadde eg vore mann hadde eg vore misunnelig på kvinna som har fått utdelt denne oppgava- for det er eit vanvittig opplegg.


Om ikkje lenge ligger eg på fødestova og hyler som ein stukken gris. Eg ser skikkelig fram til det. For mange høyres det kanskje sjukt ut å glede seg til, men eg gjer det. Heilt klart fordi min forrige fødsel med Billie var så fin (vond óg så klart, men fin). Det er det råaste eg har opplevd og eg følte meg så sinnsjukt sterk. Det er selvfølgelig ingen garanti for korleis den kommande fødselen blir, kanskje blir den heilt anleis, kanskje blir den grusom. Dette veit ein heldigvis ikkje på forhånd, og det trur eg er like greit. Uansett syns eg det er viktig å formidle at det finns veldig mange fine fødeshistoria, sjølv om ein veldig ofte høyrer og les om dei som ikkje var så bra.

Ein liten shout out til alle gravide damer der ute, herregud så flinke de er! Og til alle dikka andre. Takk for at de tek så godt vare på oss gravide, for det må eg virkelig sei, eg føler meg skikkelig “passa på”.

Dette er nok den siste turen på ei lang stund. Markus og meg er på kjærestetur til Hemsedal i helga, berre oss to. Sjeldent, etterlengta og viktig. Eg måtte forklare det til Billie der ho sto der med tårer i augene, at det er viktig for vokse å få lov til å vere skikkelig kjærestar av og til. Uten barn. Eg veit ikkje om ho var heilt enig, men samtidig skjønte ho at ho er heldig som har ein mamma og pappa som er veldig glad i kvarandre. Det er da ikkje ein selvfølge det heller i våre dagar, sei.

Planen vår for helga er ingen plan. Vi har vore ein tur på butikken å kjøpt litt snacks, utenom det skal vi holde oss her på hotellet. Vi skal bade, kose oss og slappe av. Samtlige andre på hotellet går rundt sporty antrukket og har sikkert bestege den eine fjelltoppen etter den andre. Eg blir dausliten av å gå opp trappa fra resepsjonen, så det får duge i denne omgang. Eg er høggravid og fryktelig tung i lortfallet om dagen.

Såpass med ro har vi tenkt å ta det at vi vurderar pizza på senga i kveld. Med Skal Vi Danse og Stjernekamp på skjermen. Det kjem til å bli mange helger i sofaen framover, så ein kan like gjerne bli hekta først som sist. Eg elskar riktig nok slike program. Skal Vi Danse bringer fram veldig gode minner- fra 2006- OMG så lenge sidan. Ung og vågal… Hadde glatt gjort det igjen.

Slåbrokken er på og vi skal straks snegle oss ned til bassenget. Det er så nydelig her. Og den fjellufta. Sinnsjukt deilig for kropp og sjel!

God helg alle sammen 🙂

Å våkne opp på hytta, mutters aleine, ikkje ein einaste lyd- det er både rart og ganske fint. Eg savna Markus og Billie allerede, eg kjenner at vi har det aller best når vi er samla. Eg trur samtidig at vi har godt av det. Kanskje spesielt Billie. Vi har vore ilag døgnet rundt heile sommaren, så no er det kanskje dags for å klippe navlestrengen igjen.

Eg har ete frokost på senga; havregryn med melk og syltetøy, drukke iskaffe og appelsinjuice. Eg har dataen på fanget, har fått gjort unna litt mail, scrolla gjennom nyhetene, rett og slett berre kosar meg med skikkelig kvilepuls. Dette går enn så lenge heilt etter planen.

Eg har ingen anna plan for dagen enn å ordne litt til på hytta, for i morgon kjem det 10 gjester her. Desse 10 er ein del av jobben som skal skje på torsdag. Det er så hyggelig at heile gjengen kjem heilt fra Oslo, tenk at eg får vise fram verdens beste plass til dei! I tillegg ser det ut som at været blir bra, og det er jo ekstra hyggelig.

Etterkvart skal eg tusle ned på badet, ta meg ein lang dusj, sette på litt musikk og deretter sjå eit eller anna på tv. Eg blei ferdig med “Normal People” på NRK i går. Den var så fin. Sånn skikkelig. Tårene rann hos meg, men det kan vere eine og aleine fordi eg er gravid, I don’t know. Bra var den uansett. Markus og meg er snart i mål med “Et sted å høre til”, så egentlig treng både vi  to og eg aleine ein ny serie. Noken tips?

Håpa alle der ute er godt i gang med veka, og at kvardagen behandla dikka fint. Sender masse LOVE fra Sogndal.

FOTO: Magnus Westerlund

I skrivande stund sitter eg på flyet til Sogndal. Aleine, uten familien min, enn så lenge. 

Det er nye tider, eg kan ikkje ta Billie ut av skulen slik det måtte passe meg. Vi har alltid kunna ta ei langhelg her og veke der, men no er er andre bullur. No må det sendast inn søknad viss ho skal ha fri. Markus og Billie kjem opp om noken dagar da, vi skal nemlig jobbe i Sogndal på torsdag og fredag. Skal fortelle meir om det seinare. 

Eg har valgt å reise i forvegen fordi eg kjenner at eg treng litt tid for meg sjølv, trenger å slappe av. Eg kjemme sikkert til å kjede meg ganske fort, men eg gledar meg faktisk litt til det óg. Ligge i sofaen, sjå på serie (oppslukt i «Normal People» på NRK), legge meg tidlig, sove lenge. Rett og slett puste ut og kvile. Eg er jo strengt tatt høggravid at the moment. Slettes ingen spøk det. Har ei stund igjen altså, for dei som måtte lure. Hadde nok ikkje flydd propellfly viss det var så nære.

Eg er litt redd for å fly, eg. Har blitt det. Etter at Billie kom til verden. Og eg kan sei at det ikkje har blitt bedre med ein til på veg. Jækla drit det greiene der. Eg kan fortelle meg sjølv utallige gonger at det ikkje er farlig, det går bra, at det er så mange andre ting som er langt farligare. Likevel blir eg engstelig. Eg skjønnar jo at flyet ikkje kjem til å dette ned…

Tenk, dette er samme jenta som har hoppa 6 gonger i fallskjerm, paragliding og aldri fekk nok av fart og spenning. Det gjer noke med ein å bli mamma. Sikkert pappa óg. Heldigvis så hindrar det meg ikkje å gjere ting. Det skal aldri få stoppe meg i å reise. Det er isåfall andre grunnar til at eg skal slutte å fly.

Snart kan eg sette meg trygt inn i bilen til mamma og pappa. Stikke innom matbutikken å kjøpe noke digg, og så sjå fram til ein nydelig kveld på hytta. Det er ingen plass eg søve så godt som der. Deilig, frisk luft og verdens beste seng og dyner. Det skal bli så godt. 

Det er lørdag, det er ruskete vær ute og eg har nettopp ete to polarbrød med bringebærsyltetøy og brunost til frokost. Ein av mine absolutt favorittar for tiden. Samtidig som eg sitter her ved dataen går vaskemaskina med bittesmå beibi-kle som skal bli lillebror sine. Eg har spart på alt fra da Billie var bebis, men det var mykje rosa det gjekk i der, så desverre er det ikkje så mykje som passar til han. Heldigvis kan han arve litt av søskenbarna sine, så det blir ein god blanding av gammalt og nytt. Det syns eg er heilt strålande! Eg klarar ikkje å holde meg heilt unna småbarnsavdelingane rundt om, eg blir så gira og får lyst til å handle litt. Kanskje litt meir enn litt. Hehe… Og no som eg er ein del våken på natta er det veldig lett å plutselig ramle innom ein nettbutikk eller to.

Det er uansett fryktelig stas å fikse og ordne. No er den vetle sprinkelsenga skrudd opp. Den har stått i garasjen i mange år, så det er fryktelig stas å endelig skulle bruke den igjen. Det vi skal gå til innkjøp av veldig snart er nytt bilsete, vogn og ein fin stellebag. Eg trur vi har bestemt oss for korleis vogn vi skal ha, men kom gjerne med innspel.

Når eg driv på ordna her heime gledar eg meg automatisk enda meir til han kjem.  Eg er så nysgjerrig på kem han er, korleis han ser ut, korleis personlighet han har. Blir han blond slik som Markus var da han var liten? Får han min “Damli-nase” slik som Billie har fått? Blir han utadvendt eller sjenert? Er han frisk? Det siste er sjølvsagt det største og viktigaste spørsmålet. Heldigvis har alt sett fint ut på ultralyd, han sparkar og er ekstremt aktiv kvar dag. Det er det finaste tegnet. Eg blir aldri lei det, uansett kor mykje det måtte forstyrre nattesøvnen min. Eg kan sove når eg blir gammal.

Lillebror. Eller vetlebror som eg egentlig seier. Herregud så ønska du er!!

  • Ete spekemat. Eg skal frotse i fenalår og deilige italienske skinker. Det er det beste eg veit og har vore hardt å holde seg unna.
  • Mjuke ostar. Burgar med blåskimmer osv. Savn!
  • Vin. Har ikkje savna det sånn veldig da kroppen slettes ikkje har crava det under graviditeten, men skitt så godt det skal bli. Gjerne i kombo med dei to andre tinga over. Omg. Ein tung, gul ein. Med hensyn til amming- slapp av!
  • Springe fort. Eg likar å trene, og er spesielt glad i intervallar. Syns akkurat det er utfordrande med å vere gravid, at kroppen begrensar meg på områder. Heilt naturlig såklart, men eg gledar meg til å få tilbake superkreftene mine!!
  • Jeans med høgt liv. Ååå, ja!! Det savna eg veldig. Eg er jo ei jeans-jente, og d er ikkje berre lett som gravid. Eg har hatt ei bukse heile graviditeten, og sjølv om eg ikkje kjemme til å passe inn i dei gamle med det første, så gleda eg meg til sjå att midja mi att.
  • Sove på magen. Hallelujah. Ein burde vel ikkje gjer det i utgangspunktet, men kjære vene. Det er jo det beste. Da søve mor sjølv som eit lite barn. Går heller eit par timar ekstra til kiropraktor med skada nakke. #livetpåmagen
  • Følelsen av ein vel gjennomført graviditet. For det er lenge. Og det er heftig og tungt. Og litt kjedelig. High five. Fy søren, vi damer er ganske så rå!